Det er mye og lære om spiseforstyrrelser, mange vet ikke at det er 5 hovedgrupper. De fleste tror at det bare finnes 2 typer, bulimi & Anoreksi. Dette irriterer meg, så nå skal jeg skrive litt om det.
(Kilde: google)
Hva er spiseforstyrrelse?Spiseforstyrrelser handler om å bruke mat og kontroll av mat som midlertidig løsning på forskjellige problemer i livet. Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse. Når man er spiseforstyrret er man overopptatt av kropp, vekt og utseende. Personer med spiseforstyrrelser er eksperter på å skjule lidelsen og på å lure omgivelsene til å tro at de spiser normalt.
De forskjellige typene.
Disse deles inn i 5 hovedgrupper:
Anoreksi Anoreksi kan kjennetegnes ved at man spiser ekstremt lite slik at man får et påfølgende vekttap. En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Selv om man tilsynelatende ikke er sulten, er man ofte desperat etter mat. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene, mens de som er friske folk gir etter for sine lyster og innfall.
På tross av vekttapet, opprettholder ofte anorektikeren en ekstremt hyppig treningsrutine. Personen benekter som regel å være syk, spesielt tidlig i sykdommen. Hos kvinner og jenter opphører ofte menstruasjonen etter en stund med lite mat, og personen kan ofte få en helt forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form.
BulimiBulimi karakteriseres ofte ved ekstreme overspisingsperioder som blir etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler/ vanndrivende midler/faste og ekstrem trening. Bulimikeren har som oftest normal vekt og kroppsfasong. Periodene med overspising trenger ikke være knyttet til sult, men snarere en generell trang til mat og gjerne søtsaker.
Bulimikere spiser ofte for å finne ro, trøst og samhørighet med seg selv, og for å få utilfredsstilte behov, og gode som dårlige følelser til å forsvinne. I løpet av et spisekick glemmer man alt annet enn maten og spisingen, og får dermed litt fri fra tankene og følelsene som man ikke klarer helt å håndtere. Å kaste opp etterpå føles for mange som en kjempelettelse, både psykisk og fysisk. Tomheten, gir en følelse av igjen å ha kontroll over seg selv. For mange med bulimi vil det å kunne kaste opp være den viktigste grunnen til at man overspiser.
OverspisingDette kjennetegnes ved episoder med overspising uten for eksempel oppkast. Personen er vanligvis overvektig. Heller ikke her er overspisningsepisodene nødvendigvis knyttet til fysisk sult. Mange overspisere går stadig på slankekurer for å holde vekten nede.
Det er følelsesmessige behov som styrer matinntaket. Med maten, bygger man en beskyttende mur rundt seg. Vanskelige følelser, frustrasjoner, fortvilelse, savn etter nærhet og kjærlighet, seksuelle følelser, sinne og sorg svelges ned med mat. Fordi man ofte ikke klarer å ta vare på egne behov, og sette grenser for seg selv i forhold til andre mennesker og forpliktelser, blir mat et av de få områdene hvor man kan gi seg selv noe godt og belønne seg selv.
Tvangsspising ble tidligere kalt trøstespising, og man trodde spisingen skyldes mangel på viljestyrke. I dag er det klart at dette problemet kan være like alvorlig som andre typer spiseforstyrrelser, og at heller ikke denne varianten har noe med mangel på viljestyrke å gjøre.
OrtoreksiOrtoreksi er en form for spiseforstyrrelse som dreier seg om å være opptatt av å spise ekstremt sunt og riktig. De siste årene har det blitt oppmerksomhet rundt at dette særlig har rammet en del unge jenter. Ortoreksi skiller seg fra anoreksi og bulimi ved at personen ikke ønsker å bli tynnest mulig, men sunnest mulig. For noen tar ideene om å være sunn helt overhånd og blir en del av negative tanker og tvangstanker. All mat må for en ortorektiker være ren, nyttig og fettfri. Vanligvis starter det med en normal bevissthet om sunne matvaner og gode treningsvaner som er bra. Det som gjør en til ortorektiker er at man danner seg sitt eget bilde av hva som er sunt å spise og lager egne dietter, regler og ritualer man blir opptatt av å følge. Man blir med andre ord sykelig besatt av sunnhet og prioriterer å tenke på mat, næringsverdi, planlegging av måltider og dietter framfor det å være sammen med venner og familie.
Megareksi Megareksi er på samme måte som anoreksi en form for forstyrret kroppsbilde. Det er en form for ekstrem kroppsfiksering som går ut på at man har en idé om at man er liten og puslete, og derfor streber etter å bli større og mer muskuløs. Megareksi angår som regel gutter og menn som er veldig opptatt av å trene styrke, drive med kroppsbygging og spise proteinrik mat. En person som utvikler megareksi har gjerne et urealistisk bilde av seg selv som svak og liten, mens han i realiteten er muskuløs. Megarektikeren har et dårlig selvbilde og syns aldri han får trent nok. Etter hvert kan dette negative selvbilde føre til at personen trekker seg tilbake fra venner, familie og sosialt liv, at han går på ekstreme dietter, overtrener og begynner å dope seg på for eksempel anabole steroider. Dette fører igjen ofte til angst, ensomhet stress, frustrasjon og depresjon. Men det er hjelp å få både når det gjelder megareksi og ortoreksi.
Hva er skaden?
Fysisk
Spiseforstyrrelser kjennetegnes vanligvis av at den som er syk, har en forstyrret oppfatning av sin egen kropp. Dette vil blant annet vise i at en svært tynn person ser seg i speilet og tror at han er tykk. Mange former for spiseforstyrrelser gir seg utslag i et slankehysteri, og det kan føre til at den som er rammet blir avmagret og svært tynn. Hvis en jente blir for tynn, kan det føre til at hun enten mister menstruasjonen, eller at hun ikke får mensen for første gang, før hun har lagt på seg igjen. Likevel er det former for spiseforstyrrelser som er like farlige som anoreksi, og som ikke fører til vekttap, fordi fokuset kanskje er mer på å spise bare sunn mat, isteden for å ikke spise mat i det hele tatt.
Spiseforstyrrelser gjør at man som regel får i seg mangelfull eller feil næring, slik at kroppen ikke får de næringsstoffene som den trenger for å kunne fungere best mulig. De som lider av anoreksi og/eller bulimi, kan også miste mye væske i sitt forsøk på å kvitte seg med det som de spiser, enten via oppkast eller diaré. Både feilernæring og oppkast/ diaré kan føre til mangelsykdommer, som igjen kan påvirke viktige organer i kroppen vår. Blant annet kan hjertet bli påvirket, slik at det slår for sakte. Lav puls og blodtrykk blir da resultatet av at kroppen har for lite væske, fordi hjertet da ikke har kraft til å fungere normalt. Lavt blodtrykk og puls kan gjøre at man føler seg svimmel, trett og uvel, og kan være alvorlig over tid.
Det er også vanlig at den som er syk, har tørr og ru hud, særlig på hender og føtter, som følge av at de har forstyrret væskebalansen i kroppen. Hvis oppkast er et symptom, kan det også skade tennene til den som er syk.
Alle disse konsekvensene som rammer kroppen, vil sammen kunne være livstruende ved alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser, dersom den syke ikke får den hjelpen de trenger i tide.
Psykisk
Det er vanlig at den som er syk, ikke vil innrømme at han er sulten, mett, sint, trett, irritert eller andre følelser. Spiseforstyrrelser utløses ofte av en psykisk belastning eller livskrise, og kan i noen tilfeller forverres av for eksempel mobbing eller kommentarer på utseendet.
Det er vanlig at den som er syk, ikke selv forstår konsekvensene av sykdommen, og derfor ikke vil innrømme at hun trenger hjelp. Dersom noen prøver å nærme seg henne for å snakke med henne om å få hjelp, kan hun føle seg angrepet. Da kan det oppstå konflikter der hun kan få kraftige reaksjoner som raserianfall, eller der hun blir likegyldig til de som prøver å hjelpe, og seinere trekker seg unna og skaper avstand mellom seg selv om omverdenen.
En konsekvens på lang sikt, er at personer med spiseforstyrrelser kan få store problemer med selvtillit og selvbilde, også etter at de har fått hjelp til å opparbeide seg et normalt forhold til mat. Det er derfor viktig at spiseforstyrrelsen blir oppdaget raskt, slik at den ikke får utvikle seg og pågå lenge. Dess lenger sykdommen får utvikle seg, dess vanskeligere kan det bli å behandle den som er rammet, fordi motivasjonen og vanen bak spisemønsteret er innøvd og vanskelig å endre.
Sosialt
Mange som er rammet av spiseforstyrrelser, har et komplisert forhold til mat. De liker ofte å lage mat til venner og familie, men de spiser svært sjelden maten de lager, og tilsvarende spiser de sjelden sammen med andre. Den som er syk, har ofte en følelse av å ikke strekke til, eller ikke å være effektiv nok. Dette kan føre til at de utvikler vaner for å ?motbevise? denne følelsen, ved å stille svært høye - og gjerne urealistiske - krav til seg selv innen for eksempel idrett, skole eller jobb. Når de stiller høye krav til seg selv, kan de bli sykelig opptatt av å nå sine mål. Dette kan føre til at de blir asosiale og vanskelig å få kontakt med for venner og familie, dersom de ikke har samme interesse som den syke. Etter hvert som noen, for eksempel venner, oppdager at en annen er syk, kan den syke begynne å ta avstand fra sine venner for å skjule problemene/ unngå oppmerksomhet. Dette kan igjen føre til at den syke blir mer alene, også fordi det nye fokuset for eksempel på trening, ikke passer inn i venneflokkens livsstil.
Selv om de som er rammet av spiseforstyrrelser ikke forstår det selv, så trenger de hjelp til å bli friske, og til å komme tilbake til vanlige matvaner og aktiviteter. Venner og familie er viktige støttespillere i prosessen tilbake til et normalt liv, selv om det kan være vanskelig for begge parter i perioder. Likevel er det viktig å huske på at venner og familie ikke i seg selv kan behandle den som er syk, for den syke trenger mye hjelp- gjerne over lang tid, fra profesjonelle som har erfaring fra liknende tidligere.
(Kilde: Rødekors)
å s
-- 9/9-11 kl. 21.05
-- Mørkt og masse blinkende lys
-- Shorts&singlett
-- Envy - One song
-- Venter på senkveld og koker kakao
-- Godteri!
-- Kakao?
-- Facebook eier
-- Bestekompis